hits

juli 2016

Jeg har fortsatt en lillesster


Carina Alice Bredesen og Bethina Alice Backe Bredesen.

Jeg vet ikke hva han heter, men uansett: Tusen takk for at du reddet lillesstera mi.

Det er ett ansikt jeg husker ekstra godt fra 22. juli. Det er mannen som dukket opp da lillesstera mi var i ferd med gi opp. Han var en av campinggjestene som kastet seg i bten og reddet fortvilte ungdommer som prvde unnslippe det grufulle enmannsangrepet p Utya. Jeg er evig takknemlig for at han dukket opp p riktig sted til riktig tid, nr alt annet var s fryktelig feil.

I dag er sstera mi 22 r. Hun har det bra. Vi kan krangle, le, kile hverandre p ryggen mens vi ser p TV-serier, drmme om ferie p karibiske yer og spise taco. Snappe kattene i bakgrden og sprre om vi ser fine ut i den nye kjolen. Jeg har fortsatt en lillesster. Det er uendelig godt slippe og leve livet uten henne. Jeg vet hvor heldig jeg er. Hvor nre p det var. Og jeg fler med dem som sitter igjen i bunnls sorg, brutalt frarvet muligheten til f flere hverdager og nye minner.

Lillesstera mi rmte fra teltplassen og ned til pumpehuset da alvoret gikk opp for henne. Jeg fikk en skrekkfilm i ret da hun ringte. Hysterisk, med ddsangst. Vi roet oss ned. Prata, prvde forst hva som skjedde. Og hva vi kunne gjre. Det var bare n av ungdommene som gjemte seg ved pumpehuset, av dem som ikke la p svm, som overlevde massakren. Sstera mi hadde tenkt p det med en gang, at de bare skulle svmme vekk fra ya. Selv om det s uendelig langt ut til fast grunn. S ble det rolig rundt dem, og de ble sittende og vente p hjelp. Hun ble stressa av sitte stille bak steinen. Hun ville flykte, gjre noe. S da terroristen kom til dem ogs, tenkte hun ikke. Hun bare kastet seg ut i det iskalde vannet og svmte for livet. En avgjrelse i en hundredel av et sekund. Et valg som reddet livet hennes.

Og mens hun svmte ble altfor mange umistelige sstre og brdre, dtre og snner, skutt og drept bak henne. Og mens hun svmte visste jeg ikke om hun levde. Tekstmeldingene fikk ikke noe svar. Jeg turte ikke ringe. Jeg holdt pusten. Hun prvde ikke drukne.

Hun mtte p to andre jenter som ogs hadde kastet seg i sjen. De hjalp hverandre. Heiet hverandre fram nr de hadde lyst til bare gi opp. S kom det en bt. Sstera mi var livredd. Hun var sikker p at bten var fiendtlig og ute etter drepe dem. Men hun orket egentlig ikke svmme mer, og tok sjansen. Ansiktet til mannen som dro henne opp i bten var skremmende. Hun forventet det verste. Sstera mi visste ikke at hun akkurat var blitt reddet, og var p vei til sikkerhet. Jeg visste ingenting, og det suste i rene.

Frste gang jeg s ansiktet hans var da han ble intervjuet p TV. Jeg syns han s s koselig ut. Bestefaransikt. Han var tydelig preget av det han hadde opplevd. Lavmlt og trist. Det var s mange som ikke kunne reddes.

beske Utya for frste gang etter den forferdelige dagen, da ya ble pnet for overlevende og deres prrende, var sterkt. Vondt. Fint. Vi var glad vi hadde dratt. Og etter at vi hadde tatt bten tilbake til fastlandet, satt vi ved kiosken og ventet p bussen hjem til Oslo igjen. Sola skinte. Jeg kjente p en blanding av ekstrem takknemlighet og stor tristhet. Hun albuet meg i siden og hvisket: Det er han. Han som tok meg opp av vannet. Det var andre gang jeg s ansiktet hans. Han hadde med seg et barn p snn sju, tte r. Han var visst bestefar, som jeg hadde tenkt da jeg s han p TV. Vi visste ikke helt hvordan vi skulle te oss, men vi visste at vi ville si noe. Gi oss til kjenne. Takke. Litt klumsete, og med flelser som presset p bak ya, reiste vi oss opp. Men hva sier man da? Vi trengte heldigvis ikke si s mye. Han skjnte. Vi skjnte.

Slik trollbandt Skiforbundet pressen og halve kongeriket etter dopingdommen

Oslo 20160720.
Skipresident Erik Rste (t.v.), langrennslper Martin Johnsrud Sundby og landslagslege Knut Gabrielsen. Norges Skiforbund holder pressekonferanse p Ullevaal stadion onsdag.
Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
F.v. Erik Rste, Martin Johnsrud Sundby og Knut Gabrielsen. Foto: NTB Scanpix.

Skiforbundet tar p seg all skyld i dopingsaken mot Martin Johnsrud Sundby, sier de. Men den eneste konsekvensen det forelpig har ftt for forbundet er at de erstatter premiepengene Sundby taper fordi han er fratatt seieren i Tour de Ski og verdenscupen sammenlagt i sesongen 2014/15.

Bakgrunn: Sundby utestengt to mneder etter dopingbrudd

Det er Sundby som sitter igjen med en dopingdom p CV-en. Om fem r nr ingen lenger husker nyansene, er det det som str igjen. Han ble dmt for brudd p dopingreglementet. En av de laveste gradene for dopingbrudd som finnes, men like fullt en dom. Hver gang han str p seierspallen vil det hefte ved ham. Hans gode navn og rykte har ftt en ordentlig stygg plett. Han er dmt. Men samtidig er han uten skyld. Hvorfor er han da den eneste som fr de kjipe konsekvensene?

For hvordan tok Skiforbundet egentlig ansvaret? Jo, ved heve seg over dommen og ppeke hvorfor de mener den er feil.

Ikke en eneste av lederne som tok ansvaret gjorde det ved fratre sin stilling, f endrede ansvarsoppgaver, karantene, bot, dom, eller noe annet. Landslagslegen sa tydelig det er min feil, men det har ikke ftt noen konsekvenser for han personlig eller for hans ansvarsomrde utover at han mtte stille opp p onsdagens pressekonferanse. Det virker utrolig nok som om Skiforbundet tar det for gitt at de ikke mister troverdighet etter denne skandalen.

Det var en skremmende velregissert affre vi var vitne til p onsdagens pressekonferanse. En stilstudie i krisehndtering og kontroll av informasjon. Norges Skiforbund srget for vre eier av sannheten. Se her, sa de og viftet med forstverapparater, dokumenter og studier de har bestilt selv. Ekspert p ekspert underbygde Skiforbundets versjon. Det kom til og med et forsk p redigere nettavisene direkte fra pressekonferansen.

Putin og Kim Jong-il kunne ikke gjort det bedre. Vi lo litt av at den statlige TV-kanalen i Nord-Korea redigerte bort Brasils to scoringer i 2-1-seieren mot Nord-Korea i VM i 2010. Mens de selvsagt viste Nord-Koreas scoring, som innbyggerne kunne juble for foran TV-skjermene i de tusen hjem. Informasjon er makt, og det finnes forsk p eventyrfortelling ogs her hjemme. Torsdag avslrte VG at om ikke Sundby hadde blitt dmt, s ville nok verden aldri ftt hre om dopingetterforskningen. P pressekonferansen sa Sundby og Skiforbundet at de var plagt konfidensialitet, men det var kun fram til 4. september i fjor. Etter dette var hemmeligholdet helt og holdent Sundbys eget valg. En faktaopplysning de passende nok valgte ikke fortelle om p pressekonferansen. Da kommer fort tvilen; hva annet holdes egentlig skjult?

Det ble framstilt som om Skiforbundet skulle presentere objektive fakta, men s redd var de for hva pressen skulle komme til konkludere med p egen hnd, at de overtydelig solgte sitt budskap gang p gang gjennom pressekonferansen. - Vi hper dere leser dommen og forstr den, gjentok de. Det de mente var: forstr den p den mten vi vil dere skal forst den. Det var ingen i Skiforbundet som nsket at pressen og det norske folk skulle gjre seg opp sin egen selvstendige mening.

Det kom noen trer fra Sundby, men ellers var det ikke rom for ureglementerte flelser som sinne og bitterhet. Hvis man ikke hadde ynene p panelet mens Sundby pratet, ville man gtt ut ifra at han leste opp det han sa fra et ark. Det var innvd, det var godkjent og nye kontrollert. Og de skalte en-til-en-intervjuene journalistene fikk etter pressekonferansen var like regulerte. Pressesjefen i Norges Skiforbund overvket samtlige intervjuer, og forlot ikke Sundbys side et sekund. Her var det ikke rom for si noe utenfor manus, og i s fall ville forbundet vite nyaktig hva pressen fikk hre - og dermed ha mulighet til gjre grep.

Alt for eie sannheten.

Jeg kjper i hvert fall ikke en forklaring om at pressesjefen mtte overvre hvert eneste ord Sundby ytret til pressen fordi Skiforbundet, s snille og greie som de er, bare ville sttte utveren sin. Sundby hadde en tff dag i gr, kanskje en av de tffeste i hans liv, det er sant. Men det er ikke en usikker 19-ring vi har med gjre. Sundby er en av ringrevene. Han er 31 r og en av de mest rutinerte og medievante langrennsstjernene i verden.

Og selvflgelig er han forbanna. Nettavisens journalist fikk et lite glimt av det som m foreg inni Sundby da han spurte hvordan fles det bli kalt doper av svenskene. Det lynte i ynene, men det innvde svaret avslrte ingenting.

Skiforbundet, og langrenn spesielt, forbindes med sunne, norske kjerneverdier. Godhet, likhet, rlighet. Langrennsstjernene er noen av de aller strste forbildene vi har her i landet. Vi beundrer deres harde arbeid og blide, nesten naive, vremte. Norge vil dessuten vre en foregangsnasjon nr det kommer til antidoping og fredsforhandlinger. Men la det ikke vre noen tvil, det er akkurat snn Skiforbundet vil at vi skal oppfatte dem. La det heller ikke vre noen tvil om at Skiforbundet og sttteapparatet til langrennslandslagene legger seg s tett opp til grensene det er mulig, for gi sine utvere best mulig sjanse til prestere. Det vre seg dopingreglement, utstyr, hydesamlinger, mediehndtering og s videre.

Men vi elsker langrennslperne og vi elsker gullmedaljene, og ser ingen grunn til se etter mulige sprekker i fasaden.

Fakta er at de to strste mannlige stjernene vre per i dag er en fyllekjrer og en dopingdmt. Og nr han ene mistet gullet i Tour de Ski, fikk han andre en ny medalje i premieskapet sitt.

Ja, men ... Det er ikke doping, doping. Det er bare et regelbrudd, en formell feil. Han er ingen juksemaker. Vi bare ... Hva minner denne retorikken om? Jo, en tenring som har skulka/ryka/drikki/baksnakka venninna si, og kommer med forsk p forklaringer. I militret sier de ingen unnskyldninger!. Det betyr: Uansett hvilke formildende omstendigheter eller hvem andre man ogs kan skylde p, har det skjedd en feil, har det skjedd en feil. St for det. Lr av det. G videre.

Ikke n gang i lpet av onsdagens pressekonferanse la Skiforbundet seg flat. Ord som pinlig og flaut var redigert bort. De tok all skyld, men understreket ettertrykkelig at skylda egentlig var noen andres; nemlig WADAs tolkning av reglementet (som var annerledes enn Norges tolkning) og CAS' domsavsigelse. Det var ikke snev av ydmykhet spore. Verken innover i egen organisasjon, og heller ikke overfor konkurrentene. - Andre land m bare spekulere, men vi har stien ren, var langrennssjef Vidar Lfshus klare melding. Men den penbare arrogansen ble utrolig nok av veldig mange tolket som penhet. Det er jo vre kjre skilpere det gjelder, m vite. Skepsisen er dmt til tape mot den kulturelle ballasten fra oppveksten som stolte, norske langrennspatrioter.

Jeg gr ut ifra at folk i Norge skammer seg over Skiforbundet akkurat n. Sitatet hrer til Ludvig Holmberg, langrennsspaltist i svenske Expressen. Men gjr vi egentlig det? Venter vi ikke bare p at vi igjen skal kunne pakke ryggsekken og male norske flagg i fjeset, og heie p vre helter med god samvittighet. Vel vitende om at Skiforbundet har forsikret oss om at Norge er de beste i klassen.

Og, selvsagt, drikke oss dritings i Kollen.

 

Bakgrunn: Sundby utestengt to mneder etter dopingbrudd

Les mer om Sundby-saken:  

NRK-ekspert: - Internasjonalt kan dette oppfattes annerledes

Northug fr Sundbys Tour de Ski-tittel

Landslagslegen har feiltolket reglene

* Ekspert: - Kan ha delagt karrieren hans, noen br ta sin hatt og g