hits

Jeg har fortsatt en lillesster


Carina Alice Bredesen og Bethina Alice Backe Bredesen.

Jeg vet ikke hva han heter, men uansett: Tusen takk for at du reddet lillesstera mi.

Det er ett ansikt jeg husker ekstra godt fra 22. juli. Det er mannen som dukket opp da lillesstera mi var i ferd med gi opp. Han var en av campinggjestene som kastet seg i bten og reddet fortvilte ungdommer som prvde unnslippe det grufulle enmannsangrepet p Utya. Jeg er evig takknemlig for at han dukket opp p riktig sted til riktig tid, nr alt annet var s fryktelig feil.

I dag er sstera mi 22 r. Hun har det bra. Vi kan krangle, le, kile hverandre p ryggen mens vi ser p TV-serier, drmme om ferie p karibiske yer og spise taco. Snappe kattene i bakgrden og sprre om vi ser fine ut i den nye kjolen. Jeg har fortsatt en lillesster. Det er uendelig godt slippe og leve livet uten henne. Jeg vet hvor heldig jeg er. Hvor nre p det var. Og jeg fler med dem som sitter igjen i bunnls sorg, brutalt frarvet muligheten til f flere hverdager og nye minner.

Lillesstera mi rmte fra teltplassen og ned til pumpehuset da alvoret gikk opp for henne. Jeg fikk en skrekkfilm i ret da hun ringte. Hysterisk, med ddsangst. Vi roet oss ned. Prata, prvde forst hva som skjedde. Og hva vi kunne gjre. Det var bare n av ungdommene som gjemte seg ved pumpehuset, av dem som ikke la p svm, som overlevde massakren. Sstera mi hadde tenkt p det med en gang, at de bare skulle svmme vekk fra ya. Selv om det s uendelig langt ut til fast grunn. S ble det rolig rundt dem, og de ble sittende og vente p hjelp. Hun ble stressa av sitte stille bak steinen. Hun ville flykte, gjre noe. S da terroristen kom til dem ogs, tenkte hun ikke. Hun bare kastet seg ut i det iskalde vannet og svmte for livet. En avgjrelse i en hundredel av et sekund. Et valg som reddet livet hennes.

Og mens hun svmte ble altfor mange umistelige sstre og brdre, dtre og snner, skutt og drept bak henne. Og mens hun svmte visste jeg ikke om hun levde. Tekstmeldingene fikk ikke noe svar. Jeg turte ikke ringe. Jeg holdt pusten. Hun prvde ikke drukne.

Hun mtte p to andre jenter som ogs hadde kastet seg i sjen. De hjalp hverandre. Heiet hverandre fram nr de hadde lyst til bare gi opp. S kom det en bt. Sstera mi var livredd. Hun var sikker p at bten var fiendtlig og ute etter drepe dem. Men hun orket egentlig ikke svmme mer, og tok sjansen. Ansiktet til mannen som dro henne opp i bten var skremmende. Hun forventet det verste. Sstera mi visste ikke at hun akkurat var blitt reddet, og var p vei til sikkerhet. Jeg visste ingenting, og det suste i rene.

Frste gang jeg s ansiktet hans var da han ble intervjuet p TV. Jeg syns han s s koselig ut. Bestefaransikt. Han var tydelig preget av det han hadde opplevd. Lavmlt og trist. Det var s mange som ikke kunne reddes.

beske Utya for frste gang etter den forferdelige dagen, da ya ble pnet for overlevende og deres prrende, var sterkt. Vondt. Fint. Vi var glad vi hadde dratt. Og etter at vi hadde tatt bten tilbake til fastlandet, satt vi ved kiosken og ventet p bussen hjem til Oslo igjen. Sola skinte. Jeg kjente p en blanding av ekstrem takknemlighet og stor tristhet. Hun albuet meg i siden og hvisket: Det er han. Han som tok meg opp av vannet. Det var andre gang jeg s ansiktet hans. Han hadde med seg et barn p snn sju, tte r. Han var visst bestefar, som jeg hadde tenkt da jeg s han p TV. Vi visste ikke helt hvordan vi skulle te oss, men vi visste at vi ville si noe. Gi oss til kjenne. Takke. Litt klumsete, og med flelser som presset p bak ya, reiste vi oss opp. Men hva sier man da? Vi trengte heldigvis ikke si s mye. Han skjnte. Vi skjnte.

8 kommentarer

<3 grter ikke ofte men dette var vakkert

Kine Marie Hegerstrm Eriksen

Kine Marie Hegerstrm Eriksen

Flott skrevet! Jeg er glad for at det gikk s fint som det gikk med Bethina! 💜 Mannen i bten er fantastisk!

S utrolig stolt over ha delt barndommen min med et av de klokeste, pennbegavete livssynsere denne dalen har oppfostret. Utrolig sterkt lese, selv 5 r etterp. Heia Bredesen- familien. Heia Bethina, og ikke minst heia deg Carina... Det er f av ditt kaliber❤️

Det er flott at ikke alle oppfrte seg som Eskil Pedersen.

All respekt til personene som hjalp ungdommen den dagen!

Det som skjedde ute i Tyrifjorden med alle disse smbtene dokumenterte det beste som Norge har by p. Det som er rotfestet i vrt land. Det kan vre tider hvor vi nordmenn ikke kommer overens nr det gjelder smting, men nr kriser uavhengig av type, s har nordmenn evnen til finne sammen.

Det er de som hevder at gjerningspersonen "er en av oss" og at landet fostret gjerningspersonen. Dette er lgn. Gjerningspersonen var aldri en av oss. Og han valgte melde seg ut" av vrt land med sine groteske gjerninger.

De som er derimot "en av oss" og som representerer det beste Norge har by p er de som var i de mange smbter

Jostein Strm Pedersen

Jostein Strm Pedersen

Utrolig sterkt lese. Veldig bra skrevet .... ta godt vare p hverandre :-) ⚘⚘⚘

Cathrine T. Lie

Cathrine T. Lie

Jeg er ikke den som vanligvis kommenterer, men dette rrte meg. Utrolig sterkt lese! Selv var jeg en av de uheldige. Jeg ble selv truffet, og mistet min kjre lillesster. nsker dere alt godt, og ta godt vare p hverandre. <3<3<3

Skriv en ny kommentar